Å spare seg til fant

I Norge er vi i ferd med å la infrastrukturen forfalle, samtidig som statskassen renner over av penger. Artikkelen i dagbladet.no er et eksempel på dette.

Vi har et strømnett som ikke klarer frakte nok strøm fra sør til nord. Vi har et vegnett som koster samfunnet milliarder i penger, og menneskelige lidelser det ikke er mulig å måle, på grunn av manglende utbygging og vedlikehold. Vi har et jernbanenett som ligger langt etter å holde tritt med belastning og behov. Vannledningsnettet er i flere byer fra begynnelsen av 1900-tallet.

Vi er i ferd med å etterlate oss et så stort vedlikeholds- og utbyggingsetterslep til de neste generasjoner, at i den grad vi har et oljefond i framtida, så vil store deler av dette måtte brukes til å bøte på de forsømmelsene vi begår nå.

Vi kan kjøpe kompetanse og arbeidskraft fra utlandet. Disse pengene som sendes ut av landet vil ikke bidra til økt press i norsk økonomi i noen særlig grad, men vi vil sitte igjen med en langt bedre infrasturktur som er dimensjonert for framtidas krav.

Vi har nå en unik sjanse til å ha skaffe oss infrastukturen vi trenger for å være godt rustet til tiden etter at oljeeventyret er over.